Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Joh.10, 3b-4.

Som mor kjenner jeg igjen stemmen, gråten og latteren til mine barn. Det kom med engang da jeg ble mor for 34 år siden. Dette har forundret meg men gjenkjennelsen er der bare.

Er det slik for Gud også? Vi er Hans barn. Les versene fra Johannes evangeliet, kapitel 10.

En gjeter (Han) samler flokken og fører dem til grønne enger og rent vann og beskytter sauene mot farer. Gud kjenner oss SÅ godt at Han vet hva vi trenger.  

Men vet vi selv hva vi trenger fra Gud? Det er vanskelig å vite om Gud er der, for vi ser han ikke, vi hører han ikke. Som mor ønsker jeg det beste for mine barn og barna vet at jeg er der for dem. Slik tenker jeg forhold mellom Gud og meg bør være. Men av og til er dette vanskelig. Mor Theresa var en slik person. Hun gjorde ikke bare slik Gud sa men hun tenkte, levde, delte, ga av seg selv til andre. Gud var i hennes tanker, hender, føtter, hjerte, hele kroppen.

Jeg må ta meg tid til å kjenne om Gud er i hele kroppen min. Hører jeg han sier mitt navn, kjenner jeg at han tar min hånd og kjenner jeg at han leder meg fremover og går foran? Ja, Han er der men jeg må selv se han og kanskje nynner han på Castin Crowns sang «To know You» og ser på meg og tenker; Du kjenner meg, nå går du sammen med meg og du trenger å bli enda mere kjent med meg.  Kanskje er det flere av oss som har det slik og jeg gleder meg til å ta meg tid til mer bibelen og bønn. Amen.

Anna Marie Skei Nydal - Menighetspedagog Frosta - Åsen.