Luke 16 i adventskalenderen

Det var så surt og kaldt nede ved småbåthavna som ligger like ved at Lille Krølle fort ruslet inn i kirka. Men her ble det en fin seilas med seilskuta Haapet. Skipet er et gammelt symbol for menigheten og kirken, som hjelper menneskene på reisen over livets hav. Skipsmotivet knyttes også til bibelhistorier som Noas ark og Jesus som stiller stormen.Nedenfor denne kirka er det i høst bygd en ny navnet minnelund med utsikt til den store fine kirkeparken, og utover fjorden. 

Og som i mange andre kirker fant Krølle et fint bilde av et lam. 

Hvor er Lille Krølle i dag? 

Send inn svaret HER

Fasit luke 15

I går satt lille Krølle på et orgel bygd av Isachsen & Renbjør. 

Orgelet sto tidligere i Søndagsskolehuset / Mule møtehus som ble bygd i 1962. Etter at bygget ble solgt overtok mangeårig søndagsskolelærer Bård M Lund orgelet. I dag står det på stua til kirkeverge Børge Lund. 

Harmonium fra Levanger

Blant nærmere 40 harmonium-produsenter i Norge, holdt Isachsen & Renbjør til i Levanger i Nord-Trøndelag. De bygget også krikeorgler - blant annet til Hegra kirke - men ingen er i bruk i dag.

Isachsen & Renbjør Harmoniumfabrikk ble etablert av Johann Cornelius Isachsen i 1852. Det første orgelet han lagde, ble bygget i hans eget hjem i Skogn. Rundt 1860 flyttet firmaet til Levanger og det ble mer fabrikkmessig produksjon. Petter K. Renbjør sluttet seg til firmaet rundt 1880, og giftet seg senere med en av Isachsens døtre. Etter at Petter Renbjør døde rundt 1935, tok hans sønn Reidar over. Reidars sønn, Leif, overtok deretter. Produksjonen av harmonier skal ha opphørt rundt 1978, etter sigende grunnet mangel på tunger (membraner).
Firmaet er i dag nedlagt, og verkstedet ble ryddet rundt 2008. Uansett må Isachsen & Renbjør være en av harmoniumprodusentene som holdt normalproduksjonen oppe lengst - i Norge. Pipeorgelproduksjonen holdt ikke så lenge. Den ble avsluttet i 1895 etter at fem orgler var levert. Ingen av disse er i bruk, men ett er bevart og ligger lagret.
Isachsen & Renbjør vant flere priser for sin produksjon, også på verdensbasis (for eksempel Verdensutstillingen i Oslo 1914, i Stockholm 1897 og i Paris 1900). 

Kilde: http://www.sectormedia.no/detail.aspx?artID=4872